lauthellig,
Adj.
›laut, klagend, tönend‹; vgl. (Adj.) 1,
2
1.
Bedeutungsverwandte:
vgl.
1
1.

Belegblock:

Voc. inc. teut.
o vr
(
Speyer
um 1483
/
4
):
Lauthellig Sonorus sonorosus.
Voc. Teut.-Lat.
s iiijr
.